Når flere grunneiere bruker samme vei, er det helt avgjørende å ha en skriftlig avtale.
Uten klare regler oppstår før eller siden spørsmål om vedlikehold, kostnader, ansvar og rettigheter – særlig når eiendommer selges eller nye eiere flytter inn.
I denne artikkelen lærer du hvordan du lager en juridisk gyldig og praktisk avtale om felles privat vei, steg for steg.
Vi går gjennom hvordan du fordeler ansvar, setter opp kostnadsnøkkel, tinglyser avtalen og sikrer at den fungerer for fremtidige eiere.
Hva er en felles privat vei
En felles privat vei er en vei som flere eiendommer bruker i fellesskap, uten at den er offentlig eid.
Dette kan være:
- En landbruksvei som deles av flere gårder.
- En adkomstvei til flere hus eller hytter.
- En stikkvei mellom naboer.
Juridisk ligger veiretten hos de eiendommene som har bruksrett, ofte omtalt som “rettighetshavere” i avtalen.
Hvorfor en skriftlig avtale er nødvendig
En avtale gir:
- Klart ansvar for hvem som vedlikeholder.
- Forutsigbarhet i økonomi og dugnad.
- Lovlig grunnlag for å kreve betaling.
- Trygghet for nye eiere (når eiendommen selges).
💡 Uten skriftlig avtale mister du ofte retten til å kreve inn penger for vedlikehold – selv om naboen bruker veien like mye som deg.
Juridisk grunnlag
Lovverket for private veier er tydelig:
Vegloven § 54:
Når fleire eigarar har felles nytte av veg, skal kostnadene til bygging og vedlikehald delast etter den nytten kvar har.
Servituttloven § 2:
Rett til bruk av annens grunn (f.eks. vei) kan fastsettes ved avtale mellom partene.
Dette betyr at grunneierne står fritt til å lage avtaler – men avtalen bør være presis, skriftlig og tinglyst.
Hvem skal være med i avtalen
- Alle eiendommer som bruker veien fast.
- Grunneieren der veien fysisk ligger.
- Eventuelle rettighetshavere (f.eks. landbrukseiendom eller hyttefelt).
💡 Hvis én eier nekter å signere, kan kommunen i visse tilfeller likevel pålegge samarbeid (Vegloven § 55), men det er alltid best å få frivillig enighet.
Hovedpunkter som må være med i avtalen
| Punkt | Forklaring |
|---|---|
| 1. Parter | Hvem avtalen gjelder for (navn, adresse, gårds- og bruksnummer). |
| 2. Beskrivelse av vei | Lengde, bredde, kartvedlegg og standard. |
| 3. Bruksrett | Hvem som har lov til å bruke veien, og til hvilket formål. |
| 4. Vedlikeholdsansvar | Hvem som utfører, hvordan kostnader fordeles. |
| 5. Kostnadsfordeling | Fast prosent eller modell (bruk, avstand, eiendomstype). |
| 6. Drift og dugnad | Hvordan praktisk arbeid organiseres. |
| 7. Styre eller kontaktperson | Hvem representerer fellesskapet utad. |
| 8. Tvisteløsning | Hvordan konflikter skal løses. |
| 9. Tinglysing og varighet | Hvor lenge avtalen gjelder og hvordan den kan endres. |
Eksempel: beskrivelse av vei
Veien starter fra kommunal avkjørsel ved gnr. 21/3 og går 820 meter sørover til parsell 21/7.
Veien er 3,2 meter bred, med bærelag av 0–32 mm pukk og toppdekke av 0–16 mm grus.
Veien brukes som adkomst til fire boliger og ett landbruksbruk, og er helårsbrøytet.
💡 Legg ved kart fra Norgeskart.no eller kommunens reguleringsplan – det gir avtalen tydelig geografisk forankring.
Hvordan fordele kostnader
Den vanligste modellen er basert på nytte og bruk:
- Fastboende betaler 100 %.
- Hytteeiere 50–70 %.
- Landbruk / tungtrafikk 150 %.
Eksempel på fordelingsnøkkel:
| Eier | Eiendomstype | Andel | Årlig kostnad |
|---|---|---|---|
| A | Fastboende | 1,0 | 25 % |
| B | Fastboende | 1,0 | 25 % |
| C | Hytte | 0,6 | 15 % |
| D | Hytte | 0,6 | 15 % |
| E | Gård | 1,4 | 20 % |
💡 Bruk samme nøkkel både for vedlikehold og forsikring – det gir konsistens.
Hva avtalen bør si om vedlikehold
- Type vedlikehold – brøyting, grusing, grøfter, planering.
- Frekvens – årlig, etter behov, etter sesong.
- Utførende – dugnad eller innleid entreprenør.
- Kostnadsfordeling – lik andel, etter bruk, eller kombinasjon.
- Beredskap – hvem tar beslutning ved akutte skader.
💡 Avtalen bør angi budsjettgrense for hva styret kan bruke uten ekstra årsmøte (f.eks. inntil 10 000 kr).
Hvordan tinglyse avtalen
Tinglysing sikrer at avtalen gjelder også for fremtidige eiere.
Fremgangsmåte
- Signer avtalen fysisk med alle parter.
- Legg ved kartvedlegg (PDF eller utskrift).
- Send til:
Kartverket – Tinglysingsdivisjonen
3507 Hønefoss - Betal gebyr (2025: 585 kr per dokument).
Etter tinglysing
Kartverket legger avtalen inn i grunnboken for alle berørte eiendommer.
Da følger rettigheten automatisk eiendommen ved salg.
Eksempel på full avtaletekst
Avtale om felles privat vei mellom grunneiere
1. Parter
Denne avtalen inngås mellom:
- Ola Hansen, gnr. 21/3
- Kari Olsen, gnr. 21/4
- Per Berg, gnr. 21/5
- Anne Lie, gnr. 21/6
- Nils Lunde, gnr. 21/7
2. Veibeskrivelse
Veien starter ved kommunal avkjørsel på gnr. 21/3 og ender ved 21/7, total lengde 820 meter.
Veien er privat og brukes som adkomst til bolig- og landbrukseiendommer.
3. Bruksrett
Alle parter har lik rett til bruk av veien til formål knyttet til sin eiendom.
Kommersiell transport krever særskilt godkjenning.
4. Vedlikehold og kostnader
Veien vedlikeholdes felles. Kostnadene fordeles etter bruksnytte:
- Fastboende 1,0
- Hytteeiere 0,6
- Landbrukseiendom 1,4
Kostnadsnøkkel fremgår av vedlegg A.
5. Dugnad og arbeid
Mindre vedlikehold kan utføres på dugnad etter avtale.
Større arbeid (grusing, grøfter) bestilles av felles representant.
6. Felles representant / veilag
Ola Hansen fungerer som kontaktperson inntil veilag opprettes.
7. Tvister
Uenighet løses ved mekling mellom partene. Dersom dette ikke lykkes, avgjøres saken ved forliksrådet i kommunen.
8. Varighet og endring
Avtalen gjelder inntil videre og kan endres skriftlig ved flertallsvedtak (minst ⅔).
9. Tinglysing
Avtalen tinglyses på alle eiendommene. Kostnaden deles likt.
Signert i Horten, 12. september 2025
(Signaturer)
Når du bør opprette veilag
Hvis mer enn tre eiendommer deler veien, bør dere opprette et formelt veilag.
Fordeler:
- Eget organisasjonsnummer (for bankkonto og forsikring).
- Mulighet til å søke støtte (Enova, SMIL, kommune).
- Tydelig ansvarsdeling.
Avtalen du lager nå, kan senere være grunnlaget for vedtektene i veilaget.
Typiske feil folk gjør
| Feil | Konsekvens | Løsning |
|---|---|---|
| Kun muntlig avtale | Vanskelig å kreve inn penger | Lag skriftlig avtale |
| Ikke alle signerer | Avtalen blir ugyldig | Få underskrift fra alle |
| Ingen kartvedlegg | Uklar veiavgrensning | Legg ved kart |
| Uklart om vedlikehold | Konflikt ved første brøyting | Beskriv konkret |
| Ikke tinglyst | Nye eiere slipper unna | Send til Kartverket |
Eksempel fra praksis
Et grendelag i Ringsaker hadde i 2023 fem eiendommer som brukte samme adkomstvei.
De hadde ingen avtale, og én nabo nektet å betale for grusing.
Etter veiledning fra kommunen laget de en avtale med 50/50 fordeling (bruk + lengde), tinglyste den – og problemet forsvant.
Når to nye hytteeiere kom året etter, ble de automatisk bundet av avtalen via grunnboken.
Hvordan oppdatere en gammel avtale
- Hent original avtale fra seeiendom.no.
- Lag ny versjon med oppdaterte parter og vedlegg.
- Signer på nytt med alle berørte.
- Tinglys den nye – Kartverket sletter den gamle.
💡 Husk å oppdatere fordelingsnøkkel hvis bruk eller eiendomstype har endret seg.
Ofte stilte spørsmål
1. Må alle grunneiere signere?
→ Ja, ellers gjelder ikke avtalen for de som ikke har skrevet under.
2. Hva hvis en ny eier nekter å følge avtalen?
→ Hvis den er tinglyst, gjelder den uansett – veiretten følger eiendommen.
3. Kan vi lage avtale uten advokat?
→ Ja, men bruk klar tekst og gjerne Kartverkets standardmal.
4. Må avtalen registreres hos kommunen?
→ Nei, kun hos Kartverket (tinglysing).
5. Kan en eier kreve ny fordeling senere?
→ Ja, men bare hvis bruken endrer seg vesentlig.
Kostnader ved avtale
| Kostnad | Typisk pris (2025) |
|---|---|
| Tinglysingsgebyr (per eiendom) | 585 kr |
| Kartvedlegg fra Norgeskart | Gratis |
| Eventuell advokatbistand | 2 000–5 000 kr |
| Kopiering / administrasjon | 200 kr |
Totalt: under 3 000 kr – og det gir trygghet i mange tiår.
Oppsummering
| Tema | Anbefaling |
|---|---|
| Avtaletype | Skriftlig og tinglyst |
| Fordeling | Etter nytte og bruk |
| Vedlikehold | Felles ansvar |
| Kartvedlegg | Obligatorisk |
| Tvisteløsning | Forliksråd eller domstol |
| Fremtidige eiere | Automatisk bundet |
| Beste praksis | Bruk standardmal fra Kartverket eller kommunen |
En god avtale gjør at samarbeidet varer – også når naboene bytter.
Veien blir trygg, rettferdig og forutsigbar for alle som bruker den.