Mange private veier i Norge har bom – enten med mynt, Vipps eller elektronisk løsning.
Men få vet nøyaktig hva loven faktisk sier om å kreve betaling for bruk av privat vei.
Denne artikkelen forklarer alt du trenger å vite:
- Hvem som kan kreve bompenger,
- Hvilke regler som gjelder for pris og skilting,
- Og hvordan du gjør alt lovlig, uten å risikere klager fra brukere eller kommunen.
Bakgrunn: 213 000 km private veier i Norge
Ifølge Statens vegvesen (2024) finnes det over 213 000 kilometer private veier i landet – mer enn det dobbelte av det offentlige veinettet.
Disse veiene brukes av alt fra hytteeiere og landbruk til små boligfelt og veilag.
Flere tusen av dem har bom eller brukerbetaling, enten for å dekke vedlikehold eller for å begrense trafikk.
💡 Mange bomveier fungerer lovlig – men noen bryter loven uten å vite det.
Hovedregel: Eier eller veilag kan ta betalt
Lovverket gir veieier eller veilag rett til å kreve betaling for bruk, så lenge veien ikke er offentlig og brukerne har et reelt valg.
Vegloven § 56:
“Den som har bygd eller eier privat veg, kan ta betaling for bruken av vegen.”
Det betyr:
- Du må eie eller drifte veien.
- Du må faktisk bruke pengene på drift eller vedlikehold.
- Du kan ikke tjene penger utover reelle kostnader.
💡 Bomavgift er altså ikke skatt eller forretning – det er kostnadsdeling.
Krav til lovlig bomvei
For å unngå konflikt må følgende være på plass:
| Krav | Forklaring |
|---|---|
| Eierskap | Veien må være privat (ikke kommunal eller fylkesvei) |
| Formål | Inntekten skal gå til drift, vedlikehold eller utbedring |
| Skilting | Brukerne må se tydelig pris og kontaktinformasjon |
| Prisnivå | Må stå i forhold til faktiske kostnader |
| Lik behandling | Alle brukere i samme kategori skal betale likt |
| Sikker betaling | Vipps, kontant eller godkjent bomløsning |
| Dokumentasjon | Regnskap som viser inntekter og utgifter |
Tillatelse fra kommunen – når trengs det?
Som hovedregel trenger du ikke tillatelse fra kommunen for å sette opp bom på privat vei.
Men:
- Hvis veien tidligere har fått kommunal støtte, må du informere kommunen.
- Hvis bommen påvirker offentlig ferdsel (for eksempel til badeplass, tursti, eller hytteområde med mange brukere), kan kommunen be om vurdering.
💡 Enkelte kommuner har egne retningslinjer for bommer – sjekk nettsiden deres før du setter opp.
Kan man nekte naboer å kjøre gratis?
Ja – hvis de ikke har bruksrett.
Men: hvis naboen har tinglyst veirett eller er del av veilaget, kan du ikke kreve betaling uten felles vedtak.
Servituttloven § 2:
“Rett til veg følger bruken, og kan ikke innskrenkes uten samtykke.”
💡 Du kan altså kreve bompenger av gjester, leverandører eller hytteeiere uten rettigheter – men ikke av de som allerede har veiandel.
Hvordan fastsette prisen lovlig
Bomavgiften skal stå i forhold til faktiske kostnader.
En vanlig modell er å beregne årlig kostnad for vedlikehold og dele den på forventet trafikk.
Eksempel:
- Årlige kostnader: 60 000 kr
- Forventede passeringer: 12 000
→ Pris per passering: 5 kr
💡 I praksis ligger norske private bomavgifter på:
- 20–40 kr for bilvei i hytteområder
- 10–20 kr for korte landbruksveier
- 50–80 kr for fjellveier og bomturer
Et rimelig nivå gir færre konflikter og stabil inntekt.
Skatte- og avgiftsregler
- Bominntekter som går til drift og vedlikehold er ikke skattepliktig.
- Hvis bompengene derimot gir overskudd, må du føre dette som inntekt.
- Registrer eventuelt veilaget som ikke-kommersielt samvirke (ikke MVA-pliktig).
💡 Opprett alltid et eget kontonummer for bompenger – ikke bruk privat konto.
Hvordan skilte riktig
Statens vegvesen krever tydelig informasjonsskilt ved bommen.
Skiltet bør inneholde:
- Veiens navn og lengde.
- Pris per kjøretøy.
- Betalingsmåte (Vipps-nummer, kontantboks).
- Kontaktperson / telefonnummer.
- Info om at midlene går til vedlikehold.
Eksempeltekst:
Privat vei – bompenger
Kr. 30,- per passering
Betal med Vipps #123456Inntekten går til drift og vedlikehold av veien.
Kontakt: Veilaget Solåsen, 900 00 000
💡 Manglende skilting kan føre til politianmeldelse eller klage.
Elektronisk betaling og Vipps
De fleste bomveier bruker nå Vipps i stedet for kontantboks.
For veilag anbefales Vipps Bedrift eller Vippsnummer for foreninger (gratis opprettelse).
Husk:
- Oppgi formålet (“Bompenger Veilaget Solåsen”).
- Oppbevar oversikt over alle transaksjoner.
- Bruk konto kun til vei-relaterte kostnader.
💡 Vipps kan også brukes sammen med QR-kode og kamera for automatisk registrering.
Når du må søke Statens vegvesen
Bare hvis:
- Veien er delvis offentlig,
- Bom påvirker allmenn ferdsel,
- Eller bommen står på vei som leder til tursti, seter eller friluftsområde.
Da må du sende enkel melding til Statens vegvesen med:
- Veikart,
- Formål,
- Pris,
- Og dokumentasjon på eierskap.
💡 I praksis gjelder dette under 2 % av norske bomveier.
Kan kommunen nekte bom?
Kommunen kan ikke nekte deg bom hvis du eier veien fullt ut og ikke mottar offentlig støtte.
Men den kan:
- Kreve fjerning hvis bommen hindrer utrykningskjøretøy.
- Stille krav til bredde og standard.
- Be deg opplyse om prisnivå.
Hva med digitale kamera og skiltgjenkjenning?
Noen veilag bruker ANPR-kamera (automatisk nummerskiltgjenkjenning) for å registrere passeringer.
Dette er lovlig så lenge systemet:
- brukes kun til fakturering,
- ikke deler data med tredjepart,
- og slettes etter kort tid (GDPR-regel: maks 30 dager).
💡 Opplys om kamera på skiltet:
“Kamera brukes for registrering av passeringer. Ingen bildebruk utover dette.”
Hva du ikke kan gjøre
| Tiltak | Ulovlig / problematisk |
|---|---|
| Kreve betaling fra personer med tinglyst veirett | 🚫 Ikke tillatt |
| Kreve urimelig høy avgift | 🚫 Kan regnes som urettmessig berikelse |
| Stenge vei helt uten varsel | 🚫 Bryter ferdselsretten |
| Bruke overskudd privat | 🚫 Skattepliktig inntekt |
| Manglende skilting | 🚫 Kan føre til klage / anmeldelse |
Eksempel fra virkeligheten
I 2023 opprettet Kråkefjell Veilag i Vinje bom med Vipps-betaling på 40 kroner.
Kommunen mottok klager, men konkluderte: alt var lovlig, fordi laget kunne dokumentere at midlene gikk direkte til vedlikehold.
Et annet eksempel er Bergsethveien i Rakkestad, der eier satte opp bom uten skilt.
Resultatet: pålegg fra kommunen om skilting og tilbakebetaling til brukere.
💡 Dokumentasjon og åpenhet er nøkkelen til lovlig drift.
Praktiske tips for oppstart
- Beregn årlig kostnad (grusing, brøyting, forsikring).
- Fastsett rettferdig pris basert på bruk og trafikk.
- Lag enkel driftsplan for bommen.
- Informer naboer og kommunen før oppstart.
- Lag regnskap som viser inntekter og utgifter.
Ofte stilte spørsmål
1. Må jeg registrere bommen noe sted?
→ Nei, men du bør informere kommunen hvis veien brukes av mange.
2. Kan jeg bruke Vipps uten firma?
→ Ja, Vipps Forening fungerer for veilag og privatpersoner.
3. Er bominntekter skattepliktige?
→ Ikke hvis de kun dekker vedlikehold og driftskostnader.
4. Kan jeg gi gratis passering til beboere?
→ Ja, men da bør det stå på skiltet: “Beboere fritatt.”
5. Hva hvis noen kjører forbi uten å betale?
→ Du kan ikke bøtelegge, men kan sende krav hvis registrert med kamera.
Oppsummering
| Tema | Hovedpunkt |
|---|---|
| Lovgrunnlag | Vegloven § 56 |
| Eier kan kreve betaling | Ja, hvis privat vei |
| Tillatelse kreves | Bare ved offentlig bruk |
| Pris | Skal dekke kostnader, ikke gi overskudd |
| Skilting | Må vise pris, formål og kontakt |
| Betalingsmåte | Vipps eller kontant |
| Forsikring | Anbefalt for bom og utstyr |
| Dokumentasjon | Regnskap og protokoll |
| Ulovlig praksis | Urimelig pris, manglende skilt, diskriminering |
En lovlig bomvei gir forutsigbar drift og trygg økonomi for alle som bruker veien.
Det handler ikke om å ta betaling – men om å dele kostnader rettferdig.